Det å vise omsorg og min oppgave i ptf.

I dag var det en normal dag i barnehagen. Først gikk vi en lang tur opp i skogen å lagde bål. Da var det et barn som ble syk, eller han var det fra før av, men det blei mye verre, han blei sliten og kvalm og veldig varm, så han satt litt på fanget mitt, før en annen kollega fulgte han ned igjen i barnehagen! Da viste jeg omsorg for barnet, ved å trøste og snakke rolig, og kose litt. Etter pausen min, kom jeg akkurat inn i barnehagen når et annet barn datt av husken, så jeg løp bort(uten å tenkte over det) og tok henne opp og trøstet henne, hun fikk også et lite raseri anfall, men det brydde jeg meg ikke noe om, roet henne godt ned og klemte henne til hu blei glad igjen. Da ga jeg omsorg! 

Etter skogturen fikk jeg i oppgave å ta med to barn inn, og gjøre noe praktisk med dem. Så jeg valgte å tegne på blader, lønneblader, siden de er så store å fine. Så først tok vi å plukket ut noen blader hver, så gikk vi inn. Da lot jeg jentene finne frem fargestifter, ark og tusjer. Også lærte jeg de at de kan tegne rundt bladet, eller legge bladet under arket og dra en farge over. De var kjempe kreative og laget mange forskjellige fine tegninger. 

 Her sitter de å fargelegger.

Etter bladene var så tørre at vi ikke kunne bruke de lengre. Rydda vi opp alt vi hadde rota utover, vasket hendene våre og begynte å skjære frukt som alle skulle få når de kom inn fra utedagen. Jeg lærte barna å skjære banan, det var veldig gøy, fordi når de fikk det til ble de veldig glade, og smilte fra øre til øre, noe som gjør meg glad også! Etter det fylte vi vann i flasker og satte alt klart på bordene. Jeg passet også på at de lærte og gjorde mest mulig. 

Jeg fikk tillatelse til å ta bilder. 

De blei veldig stolte av tegningene sine.

Å samtale.

I dag hjalp jeg barna med å kle på seg uteklær til vi skulle ut på tur. Under påkledningen tenkte jeg på hvordan jeg kunne kommunisere bra med barna, bland annet det å prate om hva de skal ha på seg, og jeg spurte et par av de hvilke klær som var lurt å ha på seg, og alle svarte det var lurt med lue fordi øra blir fort kalde. Da følte jeg at jeg hadde lært barna å tenke godt over hvorfor det var lurt og ikke bare hva som var lurt å ha på seg ute nå som det er så kaldt.

Etter turen skulle vi være mere ute. Så jeg tenkte at jeg kunne være med barna å huske, ta i fart på de og prate med dem om forskjellige ting som de er interesserte i. Barn søker gjerne til meg, så jeg følte at det kom til å være ganske lett å gjennomføre. Men det er også ei i barnehagen som er litt mer stille enn de andre, og som ikke sier så mye ifra om det er noe, eller snakker åpent om alt som barn tenker på. Så da fikk jeg en ide om å prøve å få henne til å snakke med meg. Noe som ikke var så lett. Det var allerede en liten jente på huska som jeg dytte i fart på, så jeg stoppet huska og spurte om kanskje hun ville være med, også spurte jeg såklart først hun som allerede satt på huska om det var greit om de delte, så begge fikk huska, og det var greit. Hun svarte meg ikke, men nikka veldig rolig. Jeg tenkte at hvis jeg bruker litt god tid på henne så ville hun kanskje åpne seg litt mer opp til meg. Vi huska lenge, nesten 30 minutter, og tilslutt så sa hun "ta fortere" - da smilte jeg veldig og følte at jeg blei glad inni meg, og svarte "det skal jeg vettu". Etter et par minutter etter det åpnet hun seg opp å begynte å prate om at hun hadde huske hjemme også og om masse andre ting. Jeg følte at jeg mestret dette. Blei utrolig glad inni meg. Og følte egentlig at det "made my day" - at jeg kunne leve på denne gleden ganske lenge. Jeg ble mer positiv til å prøve enda mere, seinere. Ikke bare med dette barnet, men også andre!

Det å jobbe i barnehagen.

Med engang jeg kom, ble jeg møtt i døra av ei hyggelig dame, som fortalte alle hvem jeg var, og hvorfor jeg var der også viste henne meg rundt i barnehagen, og jeg fikk møte alle ansatte også. Jeg følte jeg ble tatt godt i mot. 

Vi startet dagen med å pakke og kle på sol-gruppen, som er halve barnegruppen på Skrukketrollet. Også gikk vi en lang og fin tur ut i skogen. Barna ble med engang veldig interessert i hvem jeg var, og hvor jeg bodde! 

Oppe i skogen leika barna masse, som f.eks. mor, far og barn. Tiden gikk veldig fort, når vi var på tur, plutselig var det mat-tid, vi tente bål og satte frem sitteunderlag. Barna kom med engang og satte seg fint ned, vi delte ut mat og drikke, som var horn med ost og skinke i også toddi. Etter maten leikte de litt til, også bar det hjem igjen. På turen hjem sklei vi ned en lang bakke, som barna hadde fortalt meg om før på dagen, de sa at de pleide å rulle ned på sommeren og skli på ake-brett ned på vinteren. På veien ned, var det et barn som datt litt, så jeg spurte om vi skulle leie sammen ned, og det ville barnet gjerne. 

Resten av dagen var vi ute å lekte, da tok jeg med fem- seks stykker bort til huskene, og delte inn i grupper på fire, hvor vi byttet fint og ofte på hvem som fikk huske, jeg dyttet også i fart. Der støttet jeg også på et problem, som var veldig fin måte å øve på å være streng og sette grenser. Jeg fikk meg fort mange som ville leike med meg, så jeg prøvde å få med alle på alle leikene, vi lekte bro-bro brille, og i sklia. Etter det fikk jeg en halvtimes pause, så da kom samboeren min og hentet meg, så gikk vi en tur sammen og fikk spist litt. Når jeg kom tilbake leiket jeg sammen med noen av barna i leikekassen, det var gøy, vi lagde sandslott. Når vi skulle inn igjen å ha frukt sa de at jeg kunne dra hjem, fordi klokka var halv tre, og jeg var ferdig, så jeg fikk hade-klem av de fleste og dro hjem.

Det å jobbe i ergonomisk barnehage.

Ergonomi betyr læren om hvordan vi kan best mulig tilpasse oss arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøet til mennesket. Ved dårlige ergonomiske forhold er en av de første årsakene til fravær og sykdom.

Når man jobber i en barnehage skal arbeidsplassen tilrettelegge slik at hver enkelt arbeider skal ha muligheten til å bruke kroppen sin naturlig, slik som at man må stå en del, f.eks. når man skal skifte bleie på et lite barn. Alle mennesker er jo forskjellige og det er viktig å lytte etter kroppens signaler og høre på dem. Bruker vi kroppen vår på feil måte i arbeid kan vi få noe som heter belastningslidelser. Belastningslidelser er som en tilstand med varige smerter i f.eks. beina. Årsaken til dette kan f.eks. være at arbeidet har blitt for tungt, et eksempel på det kan jo være at man bærer jo ungene i barnehagen rundt omkring, hvert fall de minste, de store hjelper vi opp på huskestativer, opp på sklia. Det kan også forekomme hvis vi står for mye stille/ensformig, eller at du løfter barnet feil. Du kan forebygge belastningslidelser ved å jobbe på en ergonomisk riktig måte. Forebygging er det enkleste og beste tiltak.

Vi kan ved forebygging f.eks. bruke riktig forflytningsteknikker. Ved forflytning skal man ta utgangspunkt i hvordan kroppen vår fungerer i naturlige bevegelsesmønstre. Man må også tenke på tyngdekraften, det som går opp kommer somregel ned igjen. I en barnehage skal du f.eks. skifte bleie, dvs. at du kan bruke forflytningsteknikker til å få barnet opp på stellebordet, ved å gå helt ned på kne for så å trekke barnet til seg(må magen) holde barnet godt inntil seg også reise seg opp.

(kilder: Ndla.no, lærerbøkene alle tre).

Om meg selv.

Hei.
Jeg heter Cathrine Hofton Nitter, er 18 år, og  har bursdag 7 mai.
Jeg liker å danse på fritiden eller være med venner. Pleier å sitte mye barnevakt for barn jeg kjenner, har hvert rundt og passet på barn siden jeg var liten selv. Jeg har jobbet i barnehage før og har hvert dagmamma for tre barn på 1 år, 4 år og 9 år, i tre uker, og jeg likte det veldig godt, er noe av grunnen til at jeg går helse og sosial nå. Jeg har lyst til å bli pedagogisk leder i barnehage, så jeg skal prøve å komme inn på høg-skolen etter vgs. og lærling.